tirsdag 7. august 2012

2 nye tilskudd i kattefamilien

I dag tidlig oppdaget vi at vår kjære Trixie var klar. I det siste har hun "vagget" noen få skritt før hun har lagt seg ned så lang og flat hun bare kunne. Humøret har vært varierende og appetitten unormal sulten hele tiden. Det er jo nesten som da jeg var stor og tung. Er det mulig at alle gravide enten de er dyr eller mennesker har de samme tegnene?

Kl. 0700 kom den første, ett lite lys nurk som var urovekkende stille. Det var liv, for noen små bevegelser og små klynk kunne høres. Her var det bare å gnukke og gni for å holde varmen og få litt mer liv i skrotten. 25 min senere kom nr. 2, denne var helt svart og var helt fin. 3dje mann kom rett før kl. 0800, denne også lys. Nå var stakkars Trixie helt kjørt. Hun presset fremdeles og slikket seg ren, men noe tid til sine små nurk hadde hun ikke tid til. Det var klart at det skulle komme flere.


Men nå var det ikke lenger håp for første mann. Livet var ikke til å redde. Sakte sovnet den inn. Mor Trixie snuste og prøvde å få liv, men det var ikke håp.

Siden jeg måtte på jobb, overlot jeg overoppsynet til mine 2 døtre. De kunne fortelle meg at mor Trixie i flere timer hadde veer og presset, men ingen kattunger kom. Dernest kom beskjeden om at den svarte også hadde sovnet inn.

Man skulle nesten tro at dyr også har følelser eller antydning til at man stoler på andre. For da jeg kom hjem og fikk se den ene kattungen og mor sammen, var det som om det kom noen ekstra krefter hos Trixie. Ikke lenge etter kom nr. 4, denne også svart. Men den var heller ikke sterk nok til å overleve. Nå syns jeg derimot virkelig synd på Trixie. 4 levende fødte unger men bare 1 overlevende. Stakkar.

Derimot var glede stor da enda en lys så dagen. Og denne er sterk!


Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...